Jeg ønsket meg boka di til jul og fikk den. Denne helga måtte jeg lese den. Det sørget UDI / UNE og åtte politifolk for. Jeg vil bare kort si: ”Takk for at du er til”. Få ting berører meg mer enn når små mennesker blir trampet ned av elefanter. Det er bare det at du er ikke liten. Fysisk er du kanskje ei lita dame, men gjennom livet du har levd har du bevist overfor deg selv og omverdenen at du er en storhet. Boka du har skrevet er en ting. Innholdt beskriver ei dame med ressurser Norge og befolkningen ikke har råd til å miste.
Nå må Jens og Co både tenke, men også handle. Etter det vil du og mange av oss andre ha en jobb å gjøre. En tung pedagogisk oppgave rettet mot politikere og befolkning. Flyktninger blir ikke flyktninger for moro skyld. De fleste mennesker i Norge vil med hånden på hjerte si de er menneskelige, men politikken som føres nå er umenneskelig. Hadde folk hatt noe å reise tilbake til, så hadde de gjort det.
I bunn og grunn handler både saken din om makt og fordeling både nasjonalt og internasjonalt. Vesten, med Norge i spissen, er å betrakte som velstående samfunn. Schengen og andre ordninger må betraktes som en usynlig mur for å unngå at utenforstående forsyner seg av vårt fat. Vi vet hva vi har på fatet og det er ikke ubegrenset dersom vi skal opprettholde den standard vi nå har.
Når det eksploderer i politiske kriser og konflikter rundt om i verden er det ofte fordi maktmennesker vil ha makt over de begrensede ressurser som i verden utenfor vesten. Samtidig sprekker det blemmer i den fattige verden som i all offentlighet viser vestens utnyttelse av denne verden. Resultatet er enda mer nød og fattigdom og en økende flyktningestrøm.
En annen pedagogisk oppgave blir da å overbevise befolkningen om at verden ikke er sin lykkes smed. Vi har ansvar for verden også utenfor lille Norge. Først må vi rydde opp i den urettferdighet vesten har gjort mot fattige land. Så må vi jobbe politisk med et mål om bedre fordeling globalt. Kampen mot verdens despoter er også et felles ansvar. Du har jo en opprinnelse fra et land som for tiden holdes sammen av terror, sensur og et korrupt skakkjørt rettsystem. De kaller Russland et demokrati, men i virkeligheten råder pressesensur og verre ting for de som våger å tale maktapparatet i mot. Og dit vil de sende deg Marie.
Takk igjen Marie. Mulig du og andre synes jeg trekker hendelsene rundt deg langt, men jeg mener vi alle bør få nese opp av navlegropa, hjelpe de som kommer på en menneskelig måte og samtidig jobbe for at hele verden skal bli et bedre sted å leve.
